I
Karmel har vi fem helgener med navnet Teresa. Tre er kjent for de
fleste, de to siste er nok mindre kjent. I tillegg til Teresa av
Avila, Thérèse av Lisieux, (Jesusbarnet), og Teresa Benedicta av
Korset (Edith Stein) har vi, Teresa Margaret av det Hellige hjertet
som levde på 1700 tallet og altså Teresa de Jesus de los Andes
(1900-20) som denne artikkelen handler om.
Teresa
de los Andes ble saligkåret av pave Johannes Paul i 1987 og
kanonisert 21. mars 1993. Hun er den første chilener som formelt er
erklært som helgen. Minnedagen er 13. juli ,og Teresa er skytshelgen
for ungdom.
Teresa
døde bare 20 år gammel, og det er mange paralleller mellom henne og
hennes litt eldre navnesøster Thérèse av Lisieux. Begge vokste opp
i fromme, borgerlige familier, begge kjente tidlig kallet til Karmel
og døde etter relativt kort tid i klosteret, og begge fikk etter
sin død et raskt voksende ry som hellige.
Teresa
de los Andes ble født Santiago i Chile 13. juli 1900. Familien var
velstående og gudfryktig, og hun vokste opp med foreldre, fem
søsken og storfamilien rundt seg. Alt som barn fremstod hun som
svært from. I 1906, kort tid etter det store jordskjelvet i
Santiago, skrev hun i dagboken at hun gav sitt hjerte helt til Jesus.
Hennes døpenavn var Juana Enriqueta Josefina de los Sagrados
Corazones (av det hellige hjerte) Fernandez y Solar, i kortform
Juanita. Teresa de Jesus ble hennes klosternavn. Som ungdom var hun
utadvendt, glad i venner og sport (svømming, tennis, ridning), men
samtidig en jente med et rikt indre liv og hele tiden med øye for
andres problemer og lidelser. Hun organiserte katekismeundervisning
for barn, og hjelpte fattige og syke. Alle rundt henne så at det var
noe ved Juanita som skilte henne fra alle hennes jevnaldrende
venner.
Juanita
kjente tidlig kall til klosterlivet, og etterhvert mer spesifikt til
Karmelordenen. Hun leste «En sjels historie» av Thérèse av
Jesusbarnet som fjortenåring, og var nok inspirert både av den og
av Elisabeth av Treenighetens skrifter. Som syttenåring hadde hun
for første gang kontakt med Karmel i landsbyen Los Andes ca ni mil
fra Santiago. To år senere fikk hun farens tillatelse til å tre inn
der som postulant, og i oktober 1919 ble hun ikledt og kunne begynne
sitt novisiat. Juanita - Teresa fikk bare elleve måneder i
klosteret. Mot påsketider 1920 ble hun alvorlig syk og etterhvert
diagnostisert med livstruende tyfus. Like før hun døde 12. April,
fikk hun avlegge sin løfter «in periculo mortis» - i dødsfare
uten å ha fullført novisetiden. Ved begravelsen to dager senere
strømmet folk til klosterets kapell. Ryktet om Teresas hellighet
hadde alt begynt å spre seg. Teresa blir en svært populær helgen,
ikke minst blant unge, og mange kom med vitnesbyrd om hennes forbønn.
Hun etterlot seg ikke en selvbiografi slik som Thérèse av
Lisieux, men hennes brev og dagbøker er utgitt. Etterhvert blir
Teresas gravsted et viktig valfartssted i Chile.
Teresa
de Jesus de los Andes, Elisabeth av Treenigheten og Thérèse av
Jesusbarnet, karmelittnonner som døde unge etter et tilsynelatende
ordinært og begivenhetsløst liv både i verden og i klosteret. I
verdens øyne vil deres liv fremstå meningsløst og ubetydelig,
under nådens synsvinkel det stikk motsatte. Det er vanskelig å
overvurdere den betydning disse tre har hatt på svært mange
katolikkers indre liv, ja på hele Kirkens indre liv.
Tekster
fra Teresas brev:
”Når
man får lære Gud å kjenne, når han i bønnens stillhet opplyser
sjelen med en stråle av sin uendelige skjønnhet, når han opplyser
forstanden med sin vishet og makt, og når han antenner sjelen med
sin godhet og barmhjertighet, må man betrakte alt som hører jorden
til med sorg. Og sjelen, som holdes fanget gjennom kroppens behov og
de krav som de sosiale omgivlesene stiller til den, kjenner hvordan
den befinner seg i landflyktighet og sukker med brennende lengsel
etter uopphørlig å få skue den uendelige horisont som utvides jo
mer man betrakter den, for i Gud finner man ingen grenser.”
”Hvem
kan gjøre meg lykkeligere enn Gud? I ham finner jeg alt. Hvilken
uendelig avgrunn finnes det ikke mellom Den Allmektige Gud og hans
skapning? Men han forsmår ikke å stige ned til den og forene seg
med den og guddommeliggjøre den.”
