Den heilage Birgitta

"O Herre, allmektige Gud !
Jeg vet at jeg har fått alt av deg
og at uten deg er jeg ikke noe
og jeg er ikke i stand til noe annet
enn hva jeg selv har gjort
nemlig synden
Derfor ber jeg i ydmykhet om at du i godhet
ikke må behandle meg slik
som mine synder fortjener
men etter din store barmhjertighet.
Send din Hellige Ånd
for å opplyse mitt hjerte
og for å styrke meg på min vei,
slik at jeg må bli i stand
til også i fremtiden å gjøre det gode
som jeg har skjønt at jeg må gjøre
gjennom din innskytelse,
slik at jeg aldri må skilles fra deg
på grunn av noen fristelse."

Bøn av Den heilage Birgitta ( IV.74)

                                               Birgitta og dattera Katarina.

Casa di Santa Brigida  ved Piazza Farnese slik det ser ut i dag. Å bu her gjev ei kjensle av å vera samtidig med Birgitta. Birgittasøstrene viser oss rommet der ho levde og døydde. Det er naturligvis heilt annleis enn på 1300 talet, men her er bilete og relikviar, klesplagg og den harde planken ho låg på. Det heilage er brått så nært.
Ein kjem ikkje utanom Birgitta når ein skal tala om middelalderhistorie, ingen anna kvinne i Skandinavia fekk så stor betydning som henne så vel  i samtida som i ettertida. Birgitta vart heilagkåra alt i 1391, bare atten år etter siden død. Meir enn seks hundre år seinare  i 1999 stadfestar pave Johannes Paul at ho er skytshelgen for  heile Europa  saman med to andre store kvinner, Katarina av Siena og Edith Stein.
At ho og ,er skytshelgen for Sverige, for pilegrimar, for legar og for ein fredeleg død  blir eit bilete på
kor vidt ho favna. Birgitta, fødd i 1303 på garden Finsta i Upplandet len. Ho vart fødd inn i ei stormannsslekt med mange mektige og leiande personar. Alt som barn hadde ho visjonar og ville helst gå i kloster, men vart gift med Ulf Gudmarsson. Saman dreiv dei den store garden Ulvåsa og dei fekk åtte barn saman Den meste kjende er Katarina som seinare vart ei viktig støtte for mora  i Roma. Birgitta og Ulf drog på pilegrimsreiser både til Nidaros og seinare til Santiago de Compostela. Ulf vart sjuk på vegen heim og døydde i 1344,
Birgitta var då vel 40 år gammal og står framfor nye store oppgåver. Ho vert ein av dei store visjonære som får stadige bodskap  direkte frå Gud, samstundes er ho praktisk og jordnær med politiske interesser.
I 1349 får ho ein åpenbaring  der ho blir bedt om å dra til Roma. Birgitta hadde to mål med reisa til Roma, å få paven tilbake frå Avignon til Roma  og å grunnleggja ein ny klosterorden. Ingen av delene fekk ho oppleva i si levetid, ho fekk
likevel stor innverknad på si samtid dels som følge av sine visjonar som vart skreve ned og spreidd, og dels som følge av sitt fromme og asketiske levesett. Ho vart etter kvart buande på Piazza Farnese avbrote av diverse reiser, sist til  Det heilage landet like før ho døydde i 1373. Året etter vart lekamen hennar   bore heim til Vadstena i Sverige. Dattera Katarina heldt fram moras arbeid og fekk etterkvart pavens godkjenning av Birgittas orden. Vadstena vart sentrum for ordenen som etterkvart spreidde seg utover i Europa. Munkeliv utanfor Bergen var det einaste norske Birgitta klosteret


"Santa Brigida, intrepida nel servigio di Dio, pregate per noi."