I dag torsdag 13.mai feirar vi at Jesus steig opp til himmelen framfor læresveinane på Oljeberget slik det er skildra i byrjinga av Apostelgjerningane. Ikkje så lett å forstå teologisk, men Augustin kan hjelpa oss litt på veg:
" Han forlot ikke himmelen da han steg ned til oss, han forlot ikke oss da han igjen steg opp til himmelen. For han vitner selv om at han var der, samtidig som han var her, ved å si:" Ingen har steget opp til himmelen, unntagen han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, han som er i himmelen." Dette sier han på grunn av den enhet som finnes mellom oss og ham, for han er vårt hode og vi er hans legeme. Dette er ikke mulig for noen annen enn ham, fordi vi er ham i kraft av det som gjør at han er Menneskesønnen på grunn av oss, og fordi vi er Guds sønner på grunn av ham. Apostelen sier det slik: "Likesom legemet er ett, selv om det har mange lemmer, og alle legemets lemmer, selv om de er mange, er ett legeme , slik er det også med Kristus." Han sier ikke at Kristus er slik i seg selv, nei, han sier at Kristus forholder seg slik til sitt legeme.
Han steg ned fra himmelen av miskunnhet, og ingen er steget opp unntagen han, etter at han gjorde det slik at også vi er i ham, av nåde. Slik har det seg at ingen uten Kristus er steget ned, og heller ikke er noen annen steget opp enn Kristus. Ikke slik å forstå at den verdighet som tilkommer hodet, blir spredt rundt i legemet,men slik at det legeme umulig kan adskilles fra hodet."
Fin messe i St. Ansgar i dag, og pater David peika og på to andre viktige hendingar denne dagen, hendingar som heng nøye saman. 13. mai 1981 kjørte pave Johannes Paul over Petersplassen i sin jeep, 30.000 menneske helsa han entusiastisk då det brått vart avfyrt 4 skot. Det var den 23 årige tyrkaren Mehmet Ali Agca som prøvde å ta livet av paven. Pave Johannes Paul vart alvorleg såra men overlevde, og var tilbake i sin lelighet i Vatikanet i byrjinga av juni. At det gjekk så bra oppfatta han ikkje som tilfeldig, dagen det skjedde 13. mai er minnedagen for Vår Frue av Fatima. Den vesle portugisiske byen Fatima eit stykke nord for Lisboa var i mai 1917 åstad for ein av dei meste kjente openeberringane til Jomfru Maria i forige hundreår. Denne dagen var dei tre små barna, Jacinta, Lucia og Francisco , ute og passa på familien saueflokk då brått ei kvinne viste seg for dei i eit strålande lys. Lucia fortel: "Hun var kledd helt i hvitt, mer skinnende enn solen ogdet strålte et lys ut av henne, mer skinnende enn et krystallglass fylt av det klareste vann og gjennomlyst av de sterkeste solstråler. Hun sa: "Vær ikke redde. Jeg gjør dere ikke noe vondt." " Hvor er Fruen fra ?" spurte jeg. " Jeg er fra Himmelen." "Og hav er det Fruen vil meg?" " Jeg er kommet for å be dere komme hit seks måneder etter hverandre, på den 13. til samme tid. Deretter kommer jeg til å fortelle hvem jeg er og hva jeg ønsker."
Pave Johannes Paul som alltid hadde vore nært knytta til Jomfru Maria, hans valgspråk var "Totus Tuus - Heilt din",var overtydd om at han hadde overlevd attentatet på grunn av Marias forbøn. Året etter drog han på pilegrimsferd til Fatima for å visa takksemd!
,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar