First words

USA  er ikkje bare våpenkultur eller ukultur, merkelege utspel frå politikarar og materialisme. Det er og eit land med kunst, musikk og litteratur, ikkje minst det siste. Poesien har stått sterkt i USA like frå Emily Dickinson og Walt Whitmans tid  til vår tids mange dyktige poetar. Ein av dei er Joyce  Sutphen (f. 1949) som eg nyleg  vart tipsa om av ein kjenning i Minnesota. Joyce Sutphen vaks opp på ein farm i Minnesota, ho studerte litteratur  med ein doktorgrad i renessanse drama og har det meste av livet undervist i litteraturhistorie. Ho debuterte med "Straight out of view" i 1995, og har seinare gjeve ut ei rad diktsamlingar. Nyleg vart ho utnemd til "Poet laureate" i Minnesota, ein slags offisiell ærestittel.

Eg les "First Words" frå 2010, ei vakker lita bok med poetiske skildringar av oppvekst og familie.
" The poems are warm and generous, playful and inventive, personal and transcendent" står det i ei bokmelding, og eg kan slutta meg til det.

On the way to the Farm I think of My Sister

There's a different highway now
coming across different fields
west of the old double lane.

Once you're on it, you don't have to stop
for anything, except congestion in July
when everyone else is heading

North. You'd like it: driving at 80 mph
with the music forty years past when
you left the planet ... but no more

gasoline at 29 cents a gallon! No more
Beatles (John and George—both dead),

no more cows in the stanchions, no more hay
in the barn. Otherwise, everything is
pretty much the way you remember it.

The Aunts

I like it when they get together
and talk in voices that sound
like apple trees and grape vines,

and some of them wear hats
and go to Arizona in the winter,
and they all like to play cards.

They will always be the ones
who say “It is time to go now,”
even as we linger at the door,

or stand by the waiting cars, they
remember someone—an uncle we
never knew—and sigh, all

of them together, like wind
in the oak trees behind the farm
where they grew up—a place

I remember—especially
the hen house and the soft
clucking that filled the sunlit yard.