Din utgang og din inngang

Søndag 13. oktober opplevde vi det som er uttrykt i salme 121:
"Herren skal vara din utgang og din inngang frå no og til evig tid."

Samstundes med at ei lita jente, Mathilde, kom inn i denne verda gjekk far/bestefar/ oldefar Edvard/Eddie ut av verda i sitt 98 år. Eg ser for meg at dei passerte kvarandre på veg ut og inn av dette tilveret. Det var eit sterkt bilete på at alt, fødsel, liv og død, er inneslutta i den same omsorga.

Din utgang og din inngang
Ser du enno konturen av kjente fjell
gjennom mørkt oktoberregn
no i skumringstimen ?
Skimtar du dei to fuglane som stryk vengene
over toppen i varm augustdag 
med kaffi og kvild ved varden ?
Når blikket brest bleiknar synet
og du kan ta på heimveg
stien er varda, lett å følgja.
Når du stoppar for å drikka  av kjelda
like før den siste stigninga
helsar du henne som går i motsatt lei
undrande over ei lita jente
utan følgje utan bør.
Ho går her for først gong
men trør så lett og tek ikkje feil av vegen
for ho ber ei lita lykt med det uskapte lyset.